Kort historikk

AKVARIET var en del av Tromsø Museum, og  ble offisielt åpnet av kong Olav i 1952.  Bygget inneholdt 10 saltvannstanker/akvarier på 3000 liter hver, og én på 9000. Vannet ble kontinuerlig pumpet inn gjennom en 300 meter lang ledning fra 25 meters dyp. På den måten fikk fisken og dyrene det samme miljø som ute i sundet. Publikumet skulle få et bedre innsikt i havets mangfold, samt økonomisk viktige fiskeslag. I 1959 ble akvariet utvidet til Marinbiologisk Stasjon, en forskningsinstitusjon for både studenter, museets forskere og gjesteforskere. 

Barndomsminner fra oppveksten på det gamle akvariet i Tromsø

Ranveig Andreassen  (f. I 1953) er oppvokst i Tromsø. Ho hadde sine første barneår på Akvariet, hvor faren jobbet som vaktmester og akvarierøkter. Han var ansvarlig for å ta seg av fiskene, men også dyrene som holdt til der de første årene. Familien på fire bodde i en liten leilighet i andre etasjen.  Seinere flyttet familien til vaktmesterboligen på Tromsø Museum.  Hun beskriver sin oppvekst som fri, hvor ho og broren fikk anledning til å benytte robåtene som tilhørte akvariet. Faren disponerte en motorbåt som ble benyttet til å hente for til fisk og dyr. I og med at de bodde i fjæresteinene, lærte de tidlig å svømme selv om det var kaldt i vannet.

Fra selve akvariet forteller hun følgende. I bygget var det ti saltvannstanker, hvor en av dem var veldig stor. Hun husker at i den største var det ei stor kveite, steinbit og ekstra svær torsk som kunne hevde seg sammen med de andre. Ni år gammel ble hun satt til å selge billetter av sjefen ved akvariet, Per Hognestad. Tidligere hadde hun passet barna til familien Hognestad, og det var tydelig at han stolte på henne. Hun beskriver seg selv som ansvarsfull. Broren fikk beskjed om å finne seg et annet arbeide, for det var hun som skulle ha denne jobben.

I løpet av de to månedene sommerferie, var det fast at ho jobbet på akvariet den ene måneden. I følge henne var det mye billigere enn å leie folk.

En spesiell episode

Ho husker en spesiell episode hvor det kom fire militærgutter på besøk. Etter at de hadde gått runden i akvariet, kom de tilbake og lurte på om det var alt. Ho låste døra til billettkontoret, sa sa kom igjen, og tok dem med tilbake til akvariet. Ved den første tanken spurte ho; «hva ser dere her?». De svarte noen planter, «ja og så hva mer?» De insisterte på at det kun var planter. Ho ba dem å rette oppmerksomheten mot «pinnen» som stakk fram fra siden. Det var en hummer som låg der og sendte ut følehorn for å sjekke om det kom mat. Hun repliserte « Hvis det ikke kommer noe mat,  hva skal den da vase rundt etter».  Da de kom til tanken med seien, stakk ho handa ned i vannet og lot fisken svømme mellom fingrene mine. Dette var noe ho hadde lært de opp til. I følge henne var det tydelig at de likte å bli klødd. Soldaten ble helt vill. I det samme karet var det en steinbit, men når den kom opp holdt ho fingrene fra fatet. I de andre tankene var det bla reker, ulike anemoner, og flyndre.  Ho synes flyndrene var artige. Når de la seg og grov seg ned i sanda, var det bare øynene som var synlige. Militærgutta forstod ikke at det var fisk, når de bare såg øyner som stakk opp av sanda.

Hun beskriver det som et relativt lite akvarium, men opplevde oppveksten der som interessant.

Binna og Pelle (mor og sønn)

Ho forteller videre om de to isbjørnene Binna og Pelle, som hadde en kort levetid ved akvariet.

Bjørnene som holdt til i en stor innhegning ned i fjæra, ble foret mest på fisk og slakteavfall fra slakteriet. Da de rømte i 1954, var det stor flo. De forsøkte å svømme mot Grindøya. Mora forsøkte fortvila å få tak i faren som var i byen for å gjøre noen ærend. Da de fikk tak i han var han rask på pletten. I mellomtiden hadde en ishavsskute omringa bjørnene, som da var fra seg av redsel. Politiet beordret at bjørnene skule avlives. Faren sa i ettertid at han aldri skulle ha dratt til byen, og ho synes at det var forferdelig trasig at de ble avlivet. Ho beskriver faren som snill og som hadde et godt lag med dyr. I tillegg til de to bjørnene var der også en kort tid et par sel nedenfor akvariet. Men de fikk en sykdom og levde knapt et halvt år.